11.desember hadde vi juleJAM på bastion5 - og jeg hadde laget en historie om julefreden. Den har jeg lyst til å dele med dere.
En julehistorie fra EngelsvikenNatten er blank som sateng, den våte asfalten speiler himmelen - det er et lett dryss av kjølige dårper i luften. Det finnes ikke antydning til stjerner, ingen måne – bare et svart, omsluttende mørke. Jeg er ute på kvelsturen min og bena beveger seg raskt over asfalten – tankene følger sin egen vei, de svever, daler og smyger seg rundt..snart i vill planlegging om den forestående julehøytiden, alt som skal ordnes, ryddes, vaskes og handles....øyblikket etter svinger de inn på en poetisk balansegang mellom det eksisterende og det eteriske – filosofiske krumspring
– plutselig..... et snev av lys mellom trærne – øynene mine søker denne bevegelsen i mørke...var det....hva var det....det kunne da ikke være......
Det spilles englesang.....
En engel i blant oss ...Et dikt av Inger AarstadSitter så stille,
Tenker på Deg!
Jeg vil Deg vel.
Jeg er «her»,
Nær og kjær.
Mennesker og livet,
En «prøvelse» på jord!
Vi er «sammen»,
Selv i skammen!
Jeg tror,
Vi bor;
På, en jord, så stor!
Ta i mot gleden,
Søk freden,
Selv i vreden.
Du er Deg,
Jeg er meg.
Og oppi det «hele»;
Er jeg glad i Deg.
Det var mitt eget skyggebilde jeg så, med en tydelig beskjed om å være glad i meg selv – bildet viste meg en engel – min engel eller julens budbringer.....
Den ville minne meg om at det viktigste jeg gjør er i være glad i meg selv, selv når livet gir meg prøvelser – selv når jeg skuffer mine innerste ønsker, når moralen min får stygge riper...jeg må tåle det – gå videre og ta i mot gleden som livet gir meg. Jeg er min egen engel...plutselig merker jeg det skinnende lyset, det omgir meg...det er som jeg har en indre lampe noen har slått på. Skrittene mine stanser og jeg lar hendene gå opp i en jublende rask bevegelse og jeg fylles av en sprengende glede.... Kontrasten mellom det myke lyset som omslutter meg og den blanke natten fyller meg med enorm lettelse....en jublende lykke.....jeg kjenner den snikende stille freden som fyller meg...er det dette som er julefreden....hm.....
Med et hører jeg tassende skritt.........jeg virvler rundt og ser rett på en liten underlig mann. Han har skjegg, rød topplue – vadmelsbukser.....og......jeg sperrer øynene opp...kan det være...nei..kan det være....
Den lille mannen ser på meg og sier ”du stråler jo”........
– nissesang...
Jeg har fått julefreden, det er det som stråler ut fra meg....Nissen ber meg gå ut til alle mine nærmeste og opplev gleden. La julen bli en høytid uten stress, uten konflikter og sinte diskusjoner – omslutt gleden– uten krav................
En sterk erkjennelse får meg til å lukke øynene og jeg kjenner med et at jeg fryser litt....jeg tramper på den våte asfalten og øynene glir opp – rundt meg er natten blank som sateng, den våte asfalten speiler himmelen - det er et lett dryss av kjølige dårper i luften. Det finnes ikke antydning til stjerner, ingen måne – bare et svart, omsluttende mørke – men innvendig finner jeg julefreden.........
Jeg ønsker deg en riktig god jul - klem fra Eva
